Basert på en systematisk gjennomgang av evalueringer, politiske dokumenter og medietekster beskriver og analyserer denne artikkelen museumsreformen og motstanden den har blitt møtt med. Ved å anlegge et kulturteoretisk perspektiv blir det tydelig hvordan museumsreformen har vært mer enn en strukturell, økonomisk og faglig reform. Museumsreformen har grepet inn i organisasjonskultur og lokal kultur på en måte som har utfordret institusjonenes egenforståelse og samfunnsrolle. Museene har gjennom museumsreformen blitt løftet inn i en generell kulturpolitisk diskurs der profesjonalitet, relevans, deltakelse, demokrati og mangfold er blitt sentrale begreper for kvalitet. Gjennom reformen skulle alle enhetene i det selvgrodde museumslandskapet styrkes med sine forskjellige kulturer, selv-oppfatninger og identiteter. Mindre enheter skulle samles i en type institusjon, museene skulle løftes opp på et høyere faglig nivå, og de skulle integreres i samme museumsnettverk, med felles museumsfaglige mål og verdigrunnlag. Reduksjon av antall museer er blitt et av reformens tydeligste resultat. Samtidig ser vi en tydelig motstand fra museer som ønsker autonomi og har posisjon og nok lokal støtte til å trekke seg ut av et større museum. De vil heller stå utenfor det nasjonale museumsnettverket eller søke lykken i en ny konstellasjon, med ønsker om kontroll og selvstyre. Mange museer har og har hatt en sentral identitetsskapende og -byggende dimensjon. Tilsynelatende har museums-reformen undervurdert betydningen av denne dimensjonen.
Nanna LøkkaSeniorforsker, Telemarksforsking. Nanna Løkka har ph.d. i religionshistorie fra UiO (2011). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2016 og var tidligere forskingskoordinator ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har på den ene siden publisert innenfor fagfeltet vikingtid og middelalderhistorie, på den andre innenfor kulturpolitikkforsking – og da særlig innenfor museums- og kulturarvsrelaterte tema. Lokka@tmforsk. Ole Marius Hylland, Seniorforsker, Telemarksforsking. Ole Marius Hylland er dr.art. i kulturhistorie fra UiO (2002). Hylland har jobbet ved Telemarksforsking siden 2008 og var tidligere seniorrådgiver i ABM-utvikling. Han har publisert innenfor en lang rekke kulturhistoriske og kultur-politiske tema .Hylland@tmforsk.no
Årgang 8, nr. 2-2022, s. 51–65ISSN online: 2464-2525 Artikkelen er åpent tilgjengelig via databasen IDUNN
