Utredningen, boka er på 283 sider, består av 4 deler: Del 1 Frivillig kulturvern (11-78) Del 2 Organisasjonene og blindsone (79-156) Del 3 En oppdagelsesreise i lokalt kulturvern (Notodden, Midt Telemark (Bø, Sauherad) (157-211) Del 4 Grenseløs frivillighet (214-265)13 sider med litteraturhenvisninger.Boka, utgitt av Fagbokforlaget, er innholdsrik og må studeres nøye, men her presenteres noen hovedpunkt og utfordringer.
Bakgrunn og oppdrag:
En må leite for å finne noe om bakgrunnen for prosjektet, oppdraget. Hva er hensikten, hva skal forskningen evt føre til. Formålet avdekker seg etter hvert, bl a s 34 «Vår målsetting er å åpne det frivillige kulturvernet som forskningstema». I forordet kan vi lese. «Vi ble tildelt prosjektet i november 2019 og arbeidet startet kort tid etter» (800.000 kr fra Kulturrådet) Tidlig i arbeidet holdt Løkka foredrag på Fortidsminneforeningens 165-års jubileum – en påminnelse om hvor lang den historiske tradisjonen for frivillig kulturvern faktisk er i Norge. Forskerne er «blitt kjent med (det)frivillige kulturvernet gjennom en sammensatt empiri» og har lest en imponerende mengde dokumenter, artikler, rapporter og bøker, men også snakket med folk!
Hovedpunkter/stikkord.
I avsnittet Frivillig kulturvern settes søkelyset på det frivillige kulturvern, kulturvern nedafra, som kan vise til lang tradisjon. Hva er spesielt for Norge? Skillet frivillig og offentlig kulturvern, de frivilliges bakgrunn, forholdet faglig bakgrunn og frivillighet. Hvilke verdier representerer det frivillige kulturvernet? Litt om framveksten av tidlige organisasjoner, museer og venneforeninger. Et viktig tema er før og etter museumsreformen, tidligere var mange museer basert på frivillig innsats, et sjølgrodd museumslandskap. Demokratisering av kulturvernet i praksis. En ubetalt ressurs, men hvem er den frivillige; amatør, ikke-profesjonell. Museumsreformen hadde flere satsingsområder: 1) profesjonalisering 2) beholde frivilligheten 3) styrke lokal tilhørighet. Ulik praksis i bruk og tilknytning av frivillige.
I Organisasjonene og blindsone presenteres beskrivelse av det organiserte frivillige kulturvernet. Vår tidligere styreleder, Knut Sterud, har levert et innholdsrikt bidrag til avsnittet Venner for livet, en presentasjon og kommentar til Forbundet for norske museumsvenner. Lagt ut som egen sak. Kulturvernvirksomhet utafor Kulturvernforbundet omtales også.
En rekke problemstillinger drøftes: Hvor mange personer er involvert i frivillig kulturvern, stor grad av pensjonister, hva med andre aldersgrupper? Hvem omfattes av aktiviteten? Kort sagt (en slags oppsummering, og presentasjon av mangler) band til akademia og offentlig kulturvern. Endelig reises spørsmål knyttet til minoritetene, urfolk og nasjonale minoriteter og ikke minst økonomi og finansiering.
Så presenteres en innholdsrik og spennende (En) oppdagelsesreise i lokalt kulturvern (Notodden og Midt Telemark kommuner. Tilsvarende dokumentasjon kan med fordel gjøres i andre kommuner og ikke minst fylkeskommuner, i nært samarbeid med de mange lokale kulturvern arbeiderne.
Etter 214 sider kommer avslutningskapitlet Grenseløs frivillighet som innledes med spørsmålet: Hvordan utspiller «frivillig» og «frivillighet» seg i kulturvernet? Boka har avdekket uklare grenseoppganger med utfordringer knyttet til definering og avgrensing, et grenseløst felt og ingen skarpe grenser. Forholdet profesjonelle og frivillige er et aktuelt tema og det vises bl a til Kulturvernforbundet med Jørn Holme, tidligere Riksantikvar, som styreleder. Forholdet frivillig kulturvern og næringsinteresser tas også opp. Hva skjer evt med folkelig motmakt?
Vi hører stadigvekk om det frivillige kulturvernets betydning, naturlig nok. I Frivillighetsåret 2022 vil vi høre det fra politikere og byråkrater. Forholdet politiske mål og frivillighetens autonomi må observeres. Frivilligheten skal utvikle seg fritt og uavhengig. Det er ulike drivkrefter bak folks kulturverninnsats: 1) kulturvernets skyld 2) demokrati / identitet 3) helse. Det er ulike former for motivasjon og anerkjennelse: Økonomisk, faglig og symbolsk.
Oppsummering og utfordringer
Jeg skal ikke prøve meg på noe oppsummering, bare noen stikkord.
Forskerne ved Telemarksforsking har levert en Interessant og viktig rapport. Vi har ingen tidligere, nåtidig, samlet oversikt over det frivillige kulturvernet, men det fins sjølsagt mangler. Forfatterne signaliserer da også behov for mer forskning.
Hva kan vi rapporten brukes til?
Det frivillige kulturvernet og Kulturvernforbundet har på nytt startet en ny innsats for å sikre foreningene driftsstøtte, bare halvparten av forbundets medlemmer har slik støtte. Optimistiske formuleringer i Hurdalsplattformen gir grunn til håp. Første viktige innsats er søknader til Kulturrådet med frist 1. mars
Så må vi skaffe oss bedre statistikk, der er det også ting på gang. Det er bare å forberede seg til innsats, antall medlemmer og aktivitet er viktig, ikke minst flere detaljer om hvem det er som nyter godt av det frivillige kulturvernets innsats; barn, ungdom og eldre.
Så er det lov å håpe, kanskje forvente at våre samarbeidspartnere, departement og Storting vil bruke rapporten, bli inspirert til å sikre vekst, aktivitet i det frivillige kulturvernet på frivillighetens premisser!
Per Hvamstad
